«He’s God» – en kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening. Del II.

Som min masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole ved seksjon for psykologi og coaching, gjorde jeg et kvalitativt studie innen treningsbransjen, for å forstå hva det er som gjør at enkelte instruktører opplever suksess kontra andre. Jeg intervjuet 6 kvinnelige deltagere i alderen 22-57 år, fra gruppetrening hos tre ulike instruktører, og problemstillingen for studien var: «Hva opplever deltagere som viktige egenskaper/kvaliteter hos sine instruktører, for egen deltagelse og opprettholdelse av gruppetrening?». Forrige innlegg på inspartum gruppetreningsblogg omhandlet del I av denne masterstudien – les den her – og nå kommer fortsettelsen 🙂

Hovedtemaene som jeg satt igjen med etter analyseprosessen var: Lederskap (profesjonalitet, kommunikasjon og ledelsesstil), Opplevelse/Atmosfære (musikk, fellesskap, mestring), Mentale Effekter (mentale effekter underveis og etter timen), Personlighet (medfødte egenskaper) og Logistikk. Alle disse temaene var av betydning og påvirker hvilken instruktør som lykkes kontra andre. Men hva betyr egentlig dette i praksis? Hva mente informantene med dette? Og hvordan kan du bruke dette for å bli en dyktigere instruktør? 

Illustrasjon: Øyvind Rønning.

Etter en omfattende analyseprosess, drøftet jeg hovedtemaene jeg satt igjen med, opp mot eksisterende litteratur og idrettspsykologiske teorier og rammeverk, for å prøve og forklare hva det egentlig er deltagerne oppfatter som viktige kvaliteter hos sine instruktører. Det er ikke til å legge skjul på at gruppetreningskonteksten er kompleks. Det er like mange meninger om instruktøren, som det er deltagere i salen, og masterstudien belyser nettopp denne sammensatte og intrikate sosiale konteksten. Funnene gav rike og ulike betraktninger knyttet til instruktøren i gruppetrening. Til tross for at det er mange fellestrekk i forhold til hvilke egenskaper og kvaliteter deltagerne verdsetter hos sine instruktører, er det interessant å se at mennesker motiveres ulikt og at personlige preferanser og personlig kjemi med instruktøren, er av stor betydning. Kanskje ikke én instruktør kan bli «stjerneinstruktøren» for alle?

Det var klare forskjeller mellom de ulike instruktørene som var plukket ut til studien (vil du lese om bakgrunnen for hvilke instruktører som ble valgt, finner du hele masteren her). To av instruktørene hadde et svært positivt og mestringsorientert miljø i timene sine, men hos den tredje instruktøren var miljøet et ganske annet. Flere fellestrekk var tydlige hos de tre ulike instruktørene, men også klare ulikheter stod frem.

Lederskap
I moderne tid er det spesielt tre lederstiler som er gjeldene – transformasjonsledelse, transaksjonsledelse og «Laissez-Faire»-ledelse («La det skure-ledelse»). Transaksjonsledelse betegnes ofte av motsetninger mellom lederen og de ansatte, og forhandlinger, belønninger og straff står sentralt, for å nå ønsket mål. Transformasjonsledelse derimot, betegnes i større grad av samarbeid om et felles mål, og lederen vektlegger å motivere og inspirere sine medarbeidere. Troen og respekten for enkeltmennesket står sterkt. En «La det skure-ledelse», betegner imidlertid en passiv lederstil, der lederen verken er opptatt av relasjoner til sine medarbeidere eller organisasjonens/bedriftens mål. En «La det skure-leder» fraskriver seg ansvaret og lever dermed heller ikke opp til de ansattes legitime forventninger. Så langt det er mulig, vil en slik leder unngå å handle eller ta beslutninger. Svært enkelt forklart kan man si at ledelsesstilene karakteriseres enten av styring eller ledelse, og den vesentlige forskjellen mellom styring og ledelse, dreier seg om frivillighet og autonomi. Det vil si i hvilken grad lederskapet er autoritært eller coachende.

Lederskapet (profesjonalitet, kunnskap, instruktørrolle) til instruktøren var sentralt for alle informantene, men typen lederskap varierte. Transformasjonsledelse/coachende ledelse ble tydelig verdsatt hos Instruktør 1 og 2, mens deltagerne fra Instruktør 3 trivdes med et mer autoritært lederskap. Instruktør 1 og 2 ble oppfattet som coachende i sin fremtoning, og informantene opplevde at instruktørene ønsket at de skulle lykkes i gruppetreningen, samtidig som instruktørene stod frem som trygge og tydelige ledere. Informantene fra Instruktør 3 beskrev derimot et noe annet lederskap i gruppetreningen. I gruppetimene til Instruktør 3 var det forholdsvis streng disiplin, og Instruktør 3 ble beskrevet av informantene som en autoritet som man automatisk får respekt for. De fortalte at han til tider utøvde en svært «militantisk» stil i sine timer, at han alltid krevde mye av deltagerne, skrek til dem og kunne være både frekk og streng i tilbakemeldingene. Til tross for dette, beskrev informantene hos Instruktør 3 et mestringsorientert klima, men det var ikke spesielt autonomt. Imidlertid valgte de å gå dit hver uke, noe som er en selvbestemt, frivillig handling. Derimot er det interessant at gruppetreningskonteksten i seg selv er en forholdsvis styrt aktivitet. Deltagerne er avhengige av at instruktøren skal lede dem gjennom timen, og til tross for enkelte alternativ, er de nødt til å gjøre som instruktøren sier eller gjør. Instruksjonen til Instruktør 3 var langt mer autoritær enn hos de to andre instruktørene, men han tiltrakk seg likevel mange mennesker. Dette tyder på at til tross for at forskningen fremhever et mestringsorientert og autonomistøttende miljø, motiveres også mennesker av strengere/tøffere miljøer.

Instruktør 3 gav imidlertid deltagerne tro på at de skulle mestre timen, og de ble trigget av å unngå og bli den ene deltageren som Instruktør 3 kommenterte eller gjorde «narr» av. Informantene til Instruktør 3, mente at man måtte tåle det tøffe miljøet og ha ”bein i nesa” for å gå på timen. De aksepterte hans væremåte, og det kan virke som om det hadde blitt ”status” blant medlemmene på treningssenteret å trene sammen med Instruktør 3. Kanskje kommer aldri de deltagerne som blir ”hengt ut” av instruktøren tilbake, men ved å ”ofre” noen, tilfredsstiller instruktøren resten av deltagerne, og det forventede lederskapet opprettholdes. Dette kan sees på som et forholdsvis ekskluderende miljø, men for de som er der over tid virker det inkluderende, og de føler både tilhørighet og relasjon til instruktøren. Dette er svært interessante funn som viser at det finnes ulike nyanser av lederskap, og at mennesker motiveres svært ulikt. (Ønsker du å lese mer om de idrettspsykologiske rammeverkene, og teoriene bak, kan du lese mer om dette i masteren).

Kommunikasjon, mestring og fellesskap
Til tross for et tøffere miljø hos Instruktør 3, verdsatte samtlige informanter en profesjonell instruktør med gode kommunikasjonsferdigheter og som stod frem som en sunn rollemodell. De fremhevet også at det var viktig at instruktøren var tydelig og forutsigbar, brukte musikk og øvelser på en hensiktsmessig måte og sørget for å levere en gjennomtenkt og effektiv gruppetrening. En instruktør som får deltagerne til å føle seg sett, inkludert og vellykket, er også avgjørende for deres opplevelse. Tilfredsstillelse av de tre grunnleggende psykologiske behovene – Kompetanse, Autonomi og Tilhørighet – (Basic Need Theory, fra Self-Determination Theory. Les mer på s. 26 i masteren), er altså av betydning for informantenes motivasjon, trivsel, glede og treningsadferd. Behovet om tilhørighet var viktig for deltagerne – å føle seg inkludert, men betydning av fellesskapet var imidlertid varierende. Dette er interessant da gruppetrening i utgangspunktet sees på som en sosial treningsform, fordi man «trener sammen». Man trener i samme rom, men ikke sammen. Interaksjonen mellom deltagerne er minimal, og informantene fortalte også at de ikke var opptatt av hvilke mennesker som var rundt dem. Likevel var følelsen av å være sammen med andre viktig. Det får dem til å yte «det lille ekstra». Det kan se ut som om instruktøren er avgjørende for å skape denne fellesskapsfølelsen ved å aktivt kommunisere med deltagerne og formidle en felles visjon og et felles mål. Instruktøren er derfor sentral for fellesskapsfølelsen, og en oppbyggende, positiv, dyktig og utadvendt instruktør, kan derfor sees å være foretrukket. Det er altså ikke avgjørende hvem eller hvor mange som er tilstede i salen, for å skape den unike fellesskapsfølelsen, men du som instruktør — din tilstedeværelse og engasjement for deltagerne!

Fra Convention på Tvers 2017.

Fra instruktørkurs på Myrens Sportssenter 2017.

Personlighet, Mentale Effekter
Det er imidlertid kanskje viktigst at instruktøren fremstår autentisk, ærlig og personlig. Engasjement, humor og særegenhet verdsettes høyt av deltagerne, og en instruktør som klarer å skape en unik stemning som får deltagerne til å glemme «tid og sted», tanker og bekymringer, oppgav informantene som svært positivt. Instruktørens personlighet er derfor sentral i spørsmålet om hva det er som gjør enkelte instruktører til «superstjerner» i følge informantene. Hvilken type instruktøren står frem som er avgjørende, og informantene presiserte at ingen andre kunne bli lik som deres instruktør. Derimot mente de at andre kunne bli like dyktige, men å lære instruktørens personlighet var ikke mulig. Å kopiere/etterligne andre instruktørers personlighet, mente også informantene ville vært uheldig, da det ville blitt gjennomskuet og instruktøren oppfattet som falsk og påtatt. Dette stemmer godt med eksisterende forskning, som har vist at at mennesker som opptrer autentisk, og viser genuine følelser og engasjement, fremmer glede, tilfredsstillelse og positivitet hos andre. Falske og påtatte uttrykk derimot, vil ikke bidra til glede og positive følelser (Les mer om dette i masteren, på side 103). Entusiasmen instruktører viser i gruppetrening, en i følge forskning, en nøkkel-faktor for at gruppetreningen oppleves som givende og morsom for deltagerne.

I masterstudien kommer det tydelig frem at informantene «forguder» sine instruktører, og det kan nesten virke som om instruktørenes popularitet fører til en slags sosial bevegelse eller et fenomen der «folk trekker folk». Fordi instruktøren blir omtalt som populær og en «superstjerne» på senteret, fører det til at flere medlemmer hører om instruktøren og hun/han får «gratis reklame». Medlemmene blir nysgjerrige og mange vil ta del i fellesskapet og den unike gruppetimen. Men til tross for «heltestatus» på ett treningssenter, viser funnene fra denne studien, at uansett hvor dyktig en instruktør er, så er det ikke nødvendigvis slik at alle foretrekker den samme instruktøren. I tillegg til å inneha de riktige egenskapene og ferdighetene, er deltagernes personlige preferanser med på å avgjøre om de synes en instruktør er dyktig eller ikke. På lik linje som at noen foretrekker Prince foran Michael Jackson, vil det også alltid være slik, at noen foretrekker en ”stjerneinstruktør” fremfor en annen. Med økt forståelse i forhold til hva det er deltagerne verdsetter, vil man i større grad kunne utvikle og utdanne dyktigere instruktører, som igjen kan motivere, inspirere og bidra til et sunnere og mer aktivt samfunn!

Sitat Cathrine: «(…) det er en eller annen sånn..nesten sånn magnetisme han har asså (…) han har sånn magnetisk effekt på oss…nesten sånn der..det er som han sier noen ganger.. han sier ”I’m God, Nobody’s like me, I’m God”.. så kanskje han er det».

Men hvordan gjøre dette i praksis – hvordan lykkes som instruktør?

• Ta jobben som instruktør på alvor. Det er en jobb, ikke bare en hobby. Opptre profesjonelt, vær godt forberedt, kom i tide til timen, lag gode og gjennomtenkte timer, vis respekt for deltagerne dine og vis at du er der for dem – du er ikke der for å få en treningsøkt selv!

• Opparbeid deg tilstrekkelig kunnskap som kreves for den/de gitte timen/timene som du skal undervise. Aktivt oppsøk kunnskap, lær av andre, hold deg oppdatert, gå på kurs og vær ydmyk. Ingen kan alt og en blir aldri utlært i dett yrket!

• Se og anerkjenn alle, lær deg navn, skap dialog med deltagerne og gi dem alternativer gjennom timen, slik at alle opplever mestring. Alle er like viktige!

• Unngå et distansert forhold mellom DEG og DEM, men gjør deg til en del av gruppen, beveg deg i rommet, stå sammen med dem (ikke bare foran), sørg for at alle kan se deg og føle en ekstra kontakt med deg som instruktør gjennom timen. Du er avgjørende for fellesskapsfølelsen!

• Vær autentisk – ikke prøv å være noen andre – vær deg selv. Våg å være personlig, men ikke privat, by på deg selv, bruk humor og vis deltagerne hvor gøy du synes det er å være sammen med dem! Uansett om du skulle ha en dårlig dag, så skal ikke det gå utover deltagerne dine. Smil, vært utadvendt og åpen for spørsmål. Du er deres forbilde og det er viktig at du som instruktør tar dette på alvor og står frem som en positiv og sunn rollemodell.

• Jobb med en tydelig og konkret kommunikasjon. Bruk både tegn (visuell cueing), stemme (verbal cueing) og kroppsspråk. Jo tydeligere du er i din instruksjon, jo enklere blir det for deltagerne å følge. Dette skaper mestringsfølelse, som igjen fremmer indre motivasjon blant deltagerne – glede og trivsel.

• Vær kreativ – bruk salen på an morsom måte, bruk lyd og lys til å skape ulik intensitet og stemning. Velg variert musikk du selv synes er motiverende og lag trinn/øvelser som harmonerer med musikken. Unngå uheldige brudd i musikken, men skap flyt, slik at timen både blir forutsigbar og fremmer treningseffekten.

• Opptre med en coachende ledelsesstil og legg til rette for et mestringsorientert og autonomistøttende miljø:
  – Kombiner de to undervisningsmodellene «Veilederen» og «Modellen»: «Veilederen» – faglig
  veiledning underveis i forhold til bevegelsesmønstre, treningsprinsipper, teknikk og
  intensitetsstyring. «Modellen» – opprettholder underholdnings-aspektet – show, innlevelse og humor.
  – Bruk tydelig og gjennomtenkt kommunikasjon. Bruk kroppsspråk og mimikk aktivt under
  hele timen.
  – Avklar, avgrens og klargjør de konkrete oppgavene – frem evnen til selv-regulering.
  – Ta rollen/sett deg inn i rollen som deltager – bli en del av gruppen.
  – Motiver, inspirer og legg til rette for personlig utvikling, innsats og læring.
  – «Løft» deltagerne frem og få dem til å finne frem det beste i seg selv.

Jeg vil skrive flere innlegg her på bloggen om instruktørrollen og hva vi vet fra forskningen så langt, så håper du vil fortsette å lese og at bloggen kan være lærerik og til inspirasjon for deg som jobber i bransjen, enten det er som instruktør eller som leder på et senter. Skal et senter lykkes med gruppetrening, må det settes i fokus og man må prioritere instruktørene. Det er instruktørene som skaper den unike gruppetreningsopplevelsen for medlemmene!

//Eva Katrine
inspartum akademi

*Referanser er fjernet fra dette blogginnlegget, men er du interessert i å lese hele masteren med tilhørende referanser, finner du den her. 

(innlegget er tidligere publisert på www.evakatrine.com)