I dag er det Cecilie Sletvold som vi er så heldige å ha fått som gjesteblogger 🙂  Enjoy!

Cecilie startet i treningsbransjen på slutten av 90-tallet. Hun har vært gründer av et eget gruppetreningskonsept og jobbet med utvikling av gruppetimer og instruktører i en årrekke. Hun er genuint opptatt av musikkbruk i treningssammenheng og jobber for tiden som gruppetreningsinstruktør hos Myrens Treningssenter.

Vi kjenner vel alle til hva forventninger kan gjøre med oss? Når vi er på en konsert, teater, kino, en reise – eller trening. Hvilken stemning forventer vi, og hva kan opplevelsen gi oss?

Se for deg et band eller en artist du er fan av, skal holde konsert. Du får muligheten til å oppleve dette på nært hold, inntil en scene. Bandet starter med en av yndlingslåtene dine, lyset er satt, stemningen er til å ta og føle på. Så spiller de kjente låter, går over til det mer ukjente og avslutter med en skikkelig «PANG»-avslutning. Du går hjem med et stort smil om munnen og er strålende fornøyd!

Hvordan kan vi overføre dette til gruppetrening? Hvordan kan vi som gruppeinstruktører bruke dette bevisst i vår treningshverdag? Da må vi først bli bevisst på hva som skaper stemning som lokasjon – lys – lyd – uttrykk, og bruk av bevegelsene våre. Alt dette og mer til stimulerer sansene våre. Vi ønsker å skape kontraster, unngå symmetrien og å holde på spenningen. Musikere, historiefortellere, skuespillere – alle gjør dette bevisst for å få deg til å holde på engasjementet slik at ikke interessen daler. Det er ett eller annet der fremme som du som deltager eller lytter ikke må gå glipp av, så her må det jobbes med å holde på spenningen. Tolkninger av musikken, stykket eller historien. Hvor kan jeg som formidler legge inn et høydepunkt?

Kunder liker gjenkjennelse, akkurat som vi gjør ved konsertopplevelser, der artisten starter med det kjente, går over til det mer ukjente og avslutter med et klimaks mot slutten.

Dramaturgisk kaller vi det gjerne anslag, presentasjon, fordypning, konfliktopptrapping, konfliktløsning og avtoning. I vår treningsverden kan det være en rolig start med myke rolige bevegelser. Musikken setter anslaget. Tempoet kan ta seg opp på neste låt, kanskje en annen sjanger? Med eller uten vokal? Kvinnelig eller mannlig? Kor? Det er her du som gruppeinstruktør skal gjøre tolkningen og være historiefortelleren. Vi går inn i en fordypning og spennet i musikken øker, vi følger konfliktopptrappingen – timen er på sitt mest energiske. Vi må begynne å forberede oss på konfliktløsningen og avtoningen. Da er det din stemme, musikkens anslag og ditt kroppsspråk, samt bevegelsesregister som brukes for å skape kontrastene.

Foto fra Myrens Treningssenter.

Midt oppi dette puslespillet skal vi selvsagt skape en treningseffekt. Det er det vi ønsker, å ha en god opplevelse – kjenne hvordan musikken beveger oss i hele kroppen. Ved eksempelvis en stor pompøs låt med lange toner, kan det være passende med store bevegelser. Raske låter trigger kortere bevegelser. Du kan få like god treningseffekt av begge bevegelsesmønstrene. Det vi ønsker er at alle har en god mestringsfølelse, huske stemningen og ta med seg opplevelsen videre ut etter at timen er over. For så å gjenta og ta med seg godfølelsen videre gjennom dagen eller kvelden.

Når bruken av musikk settes sammen, se for deg en reise i stemninger. Kontraster er veldig viktig slik at ikke alt blir veldig likt hele veien. En tung rockelåt vs en lett poplåt, lek med følelsen de gir. Når du har vært nede og jobbet tungt med lårmuskulatur, er det ikke da litt fint å få en lett poplåt du bare kan leke og jogge til? Det vil gi en fin balanse mellom det tunge og det lette samtidig som du får en treningseffekt. Sangene motarbeides ikke selv om de har ulike uttrykk. Tvert imot vil jeg påstå. Låter gir anslaget i form av stemning og tempo. Sammensetningen av musikken bør være slik at vi ikke bruker kun vår personlige musikksmak. Alt bør ikke være like kult hele tiden, eller like rocka. Tenk at mange av de beste rockemusikerne også har de beste balladene.

Musikken er et av verktøyene som brukes for å reise i stemninger. Bevissthet rundt bruk av lys og lyd, samt bevegelse i sal, med og mot publikum, blikk, kroppsholdning – er viktige elementer som sammen gjør jobben mer komplett. Vi bruker musikk i gruppetimer først og fremst for å sette oss i en stemning, da kan det være et tips å bruke dramaturgi som en måte for å få deltagere, og deg, i en bestemt stemning.

Tilbake til konsertopplevelsen din: Lokasjon – lys – lyd – uttrykk – bevisst påvirkning og bruk av sansene dine satt deg i en viss stemning. Den forandret seg sikkert gjennom konserten, noe som skapte variasjon i din opplevelse. Sammensetning av elementer i en treningstime vil skape dramaturgien som vil oppleves som en reise i stemninger.

Ved å sette sammen dette og legge treningseffekten oppå det hele, vil gjøre en treningstime som kan være litt trå å komme seg på, til en stemningsfull opplevelse. Lykke til!

//Cecilie