Heisann, Anette Bongsted her. Jeg ble gitt en mulighet til å dele mine erfaringer og tanker med dere her. For det er jeg ydmyk og takknemlig og sier selvfølgelig «YES to new adventures!».

Hvordan har det seg at jeg som aldri skulle sette mine bein på et treningssenter, som hadde dårlig selvtillit, som helst stilte meg usynlig bakerst i rommet og ikke snakket høyest, nå jobber som PT, elsker å stå foran som gruppeinstruktør, holder foredrag, ikke er redd for å stå for det jeg mener, følger drømmene mine og nå skriver her på grupptreningsbloggen til inspartum?!

Dette er meg, min reise inn i treningsbransjen og mitt hjerte 💖  Håper det kan være til inspirasjon!

Jeg er 39 år, gift og har tre barn. Jeg bor på skjernøya, Norges sydligste øy utenfor Mandal. Jeg er utdannet sykepleier og jobber 50% som det. Jeg har vært gjennom en livsstilsendring og jeg har en startdato for den. Jeg tok i november 2015 kontakt med kostholdsveileder Hege Hushovd, da jeg tenkte NÅ er det nok!!! Jeg hadde gått maaaange år med uoppdaget cøliaki som hadde ødelagt meg innvendig og tappet meg helt for krefter. Å gå opp trappa i huset føltes som å bestige et fjell. Jeg husker jeg måtte sette meg på siste trappetrinn og hvile for musklene bare verket. Jeg følte meg helt tom og bare eksisterte uten å virkelig leve. Nytt glutenfritt kosthold og tarmer som sakte men sikkert ble leget, gav meg en ny ekstra smell, nemlig noen kg for mye og jeg var bare dritt lei alt som hadde med mat å gjøre – jeg forbandt det bare med strev, smerter, kilo og slit. Jeg fikk høre, erfare og tro at det er ikke noe svakhetstegn, men et sunnhetstegn å be om hjelp!

Jeg fikk også etterhvert hjelp av en personlig trener (@coachvalentino) som åpnet en ny verden innen trening for meg med treningsstudio. Jeg var ei som tenkte at: «Jeg er ikke god nok for treningssenter, jeg har ikke de rette treningsklærne, jeg er for tjukk og ikke fin nok». Det var derfor et STORT steg ut av komfortsonen min å begynne på et treningssenter. Noen ganger gjorde det mer vondt mentalt i hodet enn i musklene, så langt ut av komfortsonen var jeg. Det var virkelig hard trening både fysisk og mentalt. Jeg hadde null peiling og var livredd. Det tok tid, men du som jeg vokste og lærte. Det ble en nøkkel til vektnedgang og jeg fikk en styrke innenfra og ut.

Det aller beste jeg sitter igjen med er faktisk ikke at kiloene forsvant, men overskuddet, livskvaliteten, gleden, og all ny kunnskap. Jeg har minket i kg ja, men føler jeg har vokst på alle andre områder. Jeg har lært så utrolig mye. Jeg har fått tryggheten til å stå i meg selv og mine valg. Jeg tør å drømme igjen.

Jeg har ingen sluttdato for min livsstilsendring! Det er fortsatt bare begynnelsen 😉 Jeg kjenner at hjertet og kroppen bare «bobler» over av en enorm takknemlighet for en ny livsstil med mye overskudd, glede og mestring – ja, ekte livsglede! Helt i starten handlet det bare om kilo for min del, men det er leeenge siden. Trening er så mye mer fikk jeg erfare. Fysisk trening er mental trening også. Gjennom trening lærte jeg at jeg kan tåle motstand og komme ut sterkere. Trening er en måte å trene seg opp til å tåle livets motbakker, takle vanskelige situasjoner i livet, mestre stressende situasjoner og utfordringer. Jeg opplevde at treningen gjorde at jeg sto mer rustet i meg selv og i hverdagen – mer enn noen gang. Trening ble for meg et sted jeg kunne få ut energi og få inn ny energi. Trening er en tid hvor jeg kan få tenke eller bare slippe å tenke. Trening er både litt etterlengtet egentid og vennskap. Jeg tok personlig trener utdannelse hos AFPT i 2019, da det vokste frem et inderlig ønske om å gi videre med det jeg hadde fått til.

Ja jeg er stolt av meg selv når jeg ser tilbake. For det å snu en livssituasjon er ikke gjort over natten. Det handler om å bestemme seg og vite hvor en skal. Så er det oppturer og nedturer underveis, og tro meg det koster noen liter svette og noen tårer. Man må ta noen valg og prioriteringer. Men så er det bare å nyte gleden og mestringsfølelsen underveis, ikke gi seg og stole på at de små valgene en tar hver dag er byggesteiner i drømmene💫

Jeg har virkelig erfart at en livsstilsendring krever mye mental trening. Jeg forstod ikke helt at det var det jeg trente den gang. Men etterhvert som årene går, ser jeg bare mer og mer hvilken verdi jeg lærte da. Det er virkelig livskunnskap. Det å trene opp et sterkt hode, er noe vi alle kan trenge å ha i alle livets faser og på alle områder i livet. Nettopp fordi jeg har erfart så mye selv, brenner jeg virkelig for å få løfte frem verdien av mental trening. Det er så mye som sitter mellom ørene og livet er ikke alltid så enkelt som 2+2=4 😉 Jeg tok derfor videre kurs i mental trening og fikk en større forståelse av min erfaring og lærte enda mer.

Jeg er blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har blitt sterkere, ikke bare i musklene, men også mentalt og en bedre utgave av meg selv – Anette.

Det fysiske og det mentale henger sammen mer enn vi aner. Mental trening handler mye om tankesettet vårt.

I CHANGE THE WAY I THINK, IT CHANGES MY LIFE !

At vi tenker ca 70 000 tanker hver eneste dag er vilt å tenke på. At nærmere 80% av disse tankene er negative tanker og bekymringer er trist. Tanker er som bølger, vi kan ikke hindre dem fra å komme (det er helt normalt) MEN du kan velge hvilken bølge du vil surfe på! Tankene styrer handlingene våre og handlingene våre leder igjen resultatene våre. Derfor betyr det mye hvordan du tenker og hvilken bølge du velger å surfe på for hvilke resultater og livet du får. Jeg har brukt det «bølge-bildet» mye selv, både på trening og i livet, og jeg har erfart at det er tre små, men viktige nøkler som har fungert for meg i mental trening. Det er:

– Bevissthet (nettopp bli bevisst hvordan du tenker og hvor viktig det er)

– Det å stoppe opp (ta en time out! Jeg prøver å koble fra den autopiloten i hode og stoppe opp når jeg møter situasjoner eller tankebølger kommer.)

– Refleksjon (ta tid til å reflektere over situasjoner/ tankene. Det er ikke farlig å kjenne på negative tanker, MEN det er hva du velger å gjøre med det som er avgjørende. Ta et bevisst valg.)

Hodet vårt er som en hage. Det må stelles og lukes. Gode tanker gir gode frukter (handlinger), mens dårlige tanker gir dårlige frukter (handlinger). Jeg har erfart at mental trening ikke er noen quickfix desverre og man må stadig «luke litt» og jobbe med hodet på lik linje med alle andre muskler, men det blir lettere og lettere kan jeg love. Ferdig utlært blir man aldri, men det er jo det som gjør det så spennende!

Når jeg nå skal holde en gruppetime så gleder jeg meg masse først og fremst. Så tenker jeg ikke bare at det er å gi fysisk styrke til deltakerene. Det er vel så mye rom for å bygge mental styrke og jeg har disse fire mentale teknikkene i bakhodet: mål, visualisering, indre dialog og avspenning. Prøver å gi noen drypp av mental trening på timene. Det kan være alt fra en banan med et motiverende ord på, en historie jeg har erfart, et «quotes» før timen, et hjerte med gode ord som bygger selvfølelsen, bruke triggerord i coachingen og motivere til å visualisere i timen som beastmodus… Jeg håper inderlig at deltakerene skal kjenne at det er sted de kan komme å fylle energitanken igjen. Jeg ønsker å gjøre deltakerene litt mer bevisst på hvordan de tenker og snakker til seg selv, både der og da på timen, men så er det overførbart til andre områder i livet også. Jeg håper å gjøre dem bevisst på mentalt styrketrening og faktisk hvor mye som sitter i hodet, hjelpe dem til å bli den beste versjonen av seg selv, stå støtt, ha det bra på veien (for det handler ikke bare om målet). Ja bli noen RÅ gartnere i eget hode, blomstre og ikke minst våge å drømme!

Akkurat slik jeg fikk hjelp til. For ingen vinner alene! Sammen er vi sterkere! Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag uten noen gode hjelpere som står sammen med meg i tykt og tynt, og som fungerer som «dyttere» som støtter, motiverer, heier og utfordrer en ut av komfortsonen litt av og til. Som gruppeinstruktør tenker jeg at jeg ønsker å være en slik «dytter» for mine deltakere!

Først og fremst tror jeg at ved å leve slik selv, så gir man det beste videre. Være seg selv fullt og helt, for jeg kan ikke være noen andre. Jeg vil slå et slag for at det er så bra at vi er forskjellige som instruktører. Når jeg først fikk spørsmål om å skrive her på inspartum sin blogg, så kom det en bølge av «Nei, det kan jo ikke jeg, jeg er ikke så flink, det er jo bare for de som har vært lenge i bransjen og de som har vokst opp i bransjen og er bedre enn meg»…. MEN jeg var rask bevisst, tok en «time out» og reflekterte over tankene, de er nokså vanlige tror jeg:) Jeg tok et bevisst valg og valgte å surfe på bølgen – jo, det er akkurat det jeg skal! For jeg er meg med min historie i treningsbransjen og jeg er mer enn god nok. Og vet du hva.. det er DU også – si det til deg selv❤️

Jeg er evig takknemlig for at jeg ble smittet av treningsglede og sunnhet. Nå gir det meg mye glede å kunne smitte det videre😉  Husk DU klarer mye mer enn du tror, og alle lange reiser starter med det første skrittet. For å våge å ta det første skrittet, må du våge å miste balansen et lite øyeblikk.

ALWAYS FOLLOW YOUR DREAMS!

Håper dette var til inspirasjon til å tro på deg selv som den unike instrukturen du er! Inspirasjon til å bli litt mer bevisst på mental trening og kanskje implementere det litt i gruppetimer. Og har du tenkt på om du kanskje har en blant dine deltakere som går med en drøm om å bli instruktør og trenger en «dytt» i riktig retning?

La oss alle være med å heie hverandre fram og dytte hverandre litt ut av komfortsonen og mot våre drømmer. Takk for at du gjorde det med meg her Eva Katrine😘

Lykke til med å spre masse bevegelsesglede, treningsglede og mental styrke til alle!

//Styrkeklem fra Anette
@anettebongsted