Hei! Jeg heter Ingeborg Stensby og er 47 år, og i dag får jeg dele min historie med dere på inspartum sin gruppetreningsblogg. Jeg er oppvokst i Bærum i et aktivt idrettsmiljø, og mine barneår bestod av friidrett, alpint og langrenn, i samme miljø som Anne Jahren, Lasse Kjus og Finn Christian Jagge mfl. Jeg hadde alle forutsetninger for å bli noe stort, men ungdomsåra for meg ble ikke slik som forventet. Jeg begynte å ruse meg og all idrett ble fort glemt.

Årene gikk og jeg levde livets harde dager på gata. I 1994 da jeg var i rehabilitering, ble jeg introdusert for MOT. Vi reiste land og strand rundt og holdt foredrag. Forebyggende arbeid mot rus/kriminalitet. Det ble veien mot et rusfritt liv.

Etter rehab flyttet jeg til Toten og fant min store  kjærlighet. Giftet meg og fikk barn. På Toten meldte jeg meg inn på et lokalt treningssenter, men jeg var kun støttemedlem i ganske mange år. Jeg trente kun av og til når jeg «gadd»… Men en dag utlyste de en stilling på Skreia Trim som resepsjonist og jeg er jo så glad i å skravle med folk, så jeg hoppet i det og søkte på jobben. Jeg var så heldig å få jobben og dette skulle vise seg å være nok et stort vendepunkt i mitt liv. På Skreia Trim fikk jeg en forkjærlighet for spinning og var vel med på stort sett alle sykkeltimene etterhvert. Etter 1 år ble jeg spurt om jeg hadde lyst til å ha en sykkeltime i uka, og det hadde jeg selvfølgelig lyst til, men jeg kunne ikke så mye, hadde bare «lært» av andre instruktører på deres timer. Men jeg elsker musikk, så jeg satt samen en spilleliste fra Spotify og kastet meg ut i det – og det funka! Etter hvert ble det flere sykkeltimer på meg, folk møtte opp og jeg begynte virkelig å elske jobben som instruktør!

I 2015 fikk vi på Skreia Trim en gjesteinstruktør på besøk, og det viste seg å være Eva Katrine Thomsen. En utrolig inspirerende instruktør som så meg, gav meg tilbakemeldinger og gav meg tro på at dette kunne jeg få til! Vi var så heldige å få besøk av henne flere ganger også de neste årene, og det var sånn mitt bekjentskap med denne rå dama begynte. Jeg begynte å følge henne på sosiale medier og tenkte at instruktøryrket virkelig var noe som kunne passe meg og som jeg ønsket å bli!

I 2019 begynte min reise – min instruktørreise. Jeg meldte meg på inspartum instruktørutdanning med kun fordypning i styrke i første omgang, da jeg mislikte koreografi og styrke var liksom min greie. Drømmen min er jo å bli bygdas sprekeste 80-åring. Men etter litt «mailing» fram og tilbake med Eva Katrine, så endte det med at jeg tok fordypning i koreografi og kondisjon også. Jeg gikk så langt ut av komfortsonen min som overhodet mulig og jeg gruet meg veldig, men tro det eller ei – jeg gikk fra noe jeg «hatet» til noe som jeg nå elsker. Så etter tre intensive helger med kurs, svette, tårer og glede, to praktiske og en skriftlig eksamen, ble jeg i 2019 utdannet gruppeinstruktør! Og jammen ble det ikke sykkelkurs samme året på meg også.

Sensommer/høst 2019 begynte jeg å holde koreografitimer på gulv på Skreia Trim – noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle (!!) og på de to første timene mine var det 8-10 stk påmeldt. Vi har plass til max 20 stk hos oss. Men ettersom høsten gikk ble det fullere og fullere timer, og til slutt hadde jeg ventelister. Og dette også på «dårlige» treningsdager. Tirsdager og torsdager er litt tunge dager å ha gruppetimer på her på Skreia, men også tirsdagene var smekkfulle. Fikk etter hvert samme fulle timer på torsdager også. Det var heeeeeelt magisk. Det var rått. Nå hadde jeg to gruppetimer på de dagene. Koreografi først, så styrketimer. Og alle de fire timene mine var mer eller mindre smekkfulle uke etter uke. Herregud for en «boost»!. Nå skal det sies at jeg har ad/hd, så jeg lagde vel aerobicen til en stor herlig treningsfest! For meg var det ikke så nøye åssen medlemmene gjorde trinnene. Det viktigste var at de følte de ble sett og hørt og at de gikk ut med en god mestringsfølelse. Jeg la lista så langt ned jeg kunne. For jeg visste selv hvordan det var å gå ut av sin egen komfortsone!

Jeg hadde ALDRI hatt så bra trøkk på timene mine hvis jeg ikke hadde tatt min utdannelse gjennom inspartum akademi. Jeg er fremdeles helt på nybegynner-stadiet, men nye kurs til høsten skal tas. Jeg ønsker å komme meg videre. Lære mer, løfte timene mine et hakk høyere. Fra å være selvlært fikk jeg endelig en utdannelse og jeg ble trygg i jobben som instruktør og kunne levere enda bedre timer til mine deltagere. Dette ble raskt satt pris på og i takt med mer kunnskap, fikk jeg også flere folk på timene mine.

Så fra å være en «avdanket rusmisbruker», til å ha en gruppetime i uka med middels påmelding, til å ende opp med seks gruppetimer i uka (stort sett fulle timer) er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd! Samtidig inspirerte denne reisen meg til å slutte å røyke og jeg har i tillegg godt ned i vekt og fått en langt sunnere og sterkere kropp. Jeg er i utgangspunktet kanskje ikke den «fødte instruktør» –overvektig og tung i stegene, men med glimt i øyet, interesse for folk og musikk, og «stå-på-vilje» – ja, da kan man komme langt. For meg spiller det ingen rolle hvordan vi ser ut, så lenge vi kjenner på treningsgleden! Nå gleder jeg meg til en ny høst med masse gruppetimer 🙂

Husk at DU KAN! Alt er mulig <3

Stor klem fra Ingeborg <3
inspartum-instruktør