I dette innlegget har jeg lyst til å skrive litt om koreografitime på step og blokkbygging, men først litt om bakgrunnen min.

Mitt navn er Ina Anie Bårdsen. Jeg er 34 år og har jobbet som instruktør i snart 14 år. Jeg kommer fra et lite sted og deltok på mine første aerobictimer da jeg gikk i 10.klasse. Da foregikk timene i gymsalen på skolen, og det var to av kommunens fysioterapauter som vekslet på å ha timene. På videregående fikk jeg mulighet til å trene på SATS og møtte på step-timer for første gang. Jeg ble raskt hekta, og allerede da var tanken om å bli instruktør plantet.

I 2005 flyttet jeg til storbyen Oslo og fant raskt en favoritt blant instruktørene ved Studentidretten. Jeg fulgte henne – både på sykkel, step og aerobic. Instruktørspiren i meg fortsatte å vokse, og i mai 2006 tok jeg mitt første grunnkurs som instruktør. Min første time var ved Friskhuset Mørkved i Bodø hvor jeg hadde Step 2. Av idrett har jeg bakgrunnen min fra håndball og en kort karriere i langrennssporet.

Metodikker vs. blokkbygging
Grovt sett skiller vi mellom metodikker og blokkbygging når vi snakker om kondisjonstimer på gulv og step. Metodikkene brukes for det meste i timer som følger «sang for sang»-prinsippet. Disse timene står ofte på timeplanen med navn som inneholder «cardio», «puls» eller «intervall». Deltakerne forbinder ofte disse timene med nettopp dette – høy puls, og timene har vært veldig populære de siste årene. Blokkbygging brukes i timer hvor målet er å bygge opp en sammenhengende koreografi enten på gulv eller step. Ofte forbindes denne typen timer med lavere intensitet enn timene hvor man følger «sang-for-sang»-prinsippet. Spør du meg så er dette helt feil. Timer som bruker blokkbygging har potensialet til å gi like høy puls og like god treningseffekt som timer som bruker metodikker.

Koreografi + finalelåt = sant!
Skal du lage en time med sammenhengende koreografi er det viktig å få på plass den såkalte «finalelåten». Denne låten setter stemningen for koreografien og uttrykket i timen. For meg blir det unaturlig å lage en koreografi med mye hofter og mambo dersom finale-låten min er innen tecno-sjangeren. Alle beatmix «plater» har som oftest innlagt 1-2 finale-spor. Selv har jeg alltid valgt å bruke original-musikk her. Dette for å sette det lille, ekstra, personlige preget på timen. En nøye gjennomtenkt finalelåt kan også hjelpe både deg som instruktør, samt deltakerne, til løfte energinivået på timen.

Nedbryting/oppbygging
Når du jobber med koreografien er det viktig å kjenne at den flyter naturlig fra start til slutt. Her tenker jeg både på sammensetning av trinn, retning og bruk av armer. Det er også lurt å kjenne på at høyre og venstre fot belastes i tilnærmet like stor grad. Personlig starter jeg alltid med å få på plass den ferdige koreografien, som jeg så bryter ned til blokker med grunntrinn. I boken «Personlig trener og gruppeinstruktør» står ABCD-metoden grundig beskrevet, samt noen undermetoder innenform blokkbygging. Undermetodene baserer seg på ABCD-metoden og er et vektøy man kan bruke på mer avanserte koreografi-timer. Innad i en step-time varierer jeg litt på hvilken metode jeg bruker på de ulike blokkene. Vanskelighetsgraden innad i blokken er avgjørende her. I en basic step-time er det ABCD-metoden som gjelder.

Øving og instruksjoner
Nå starter jobben med å øve. Sett på musikken og øv deg på å bygge opp timen fra start til slutt. Sitatet «Veien blir til mens du går» beskriver godt prosessen som du nå er inne i. Mens du øver kjennner du om koreografien flyter slik du ønsker, og gjør eventuelle endringer underveis. Unngå unødvendige «tap» om du kan, og unnge å bygge opp i halv takt. Tenk over hvilken rekkefølge du legger på variasjoner, og legg bare på én ting om gangen. Få på plass ben og armer, før du legger inn «turner» og retningsforandringer. Når du øver er det viktig at du også øver på timingen på instruksjoner og visuell cueing. Jeg velger ofte å filme meg selv i denne prosessen. Gjennom filmen kan jeg observere eget øvingsbilde og egen teknikk uforstyrret.

«Speile» deltakerne
I en basic step-time, hvor det ofte er mindre «turner» og retningsforandringer, oppfordrer jeg til at du speiler deltakerne gjennom det meste av koreografien. I avanserte step-timer vil behovet for å undervise deltakerne med ryggen til være større. Tenk over dette når du øver på oppbyggingen av koreografien, og sørg for at du selv er trygg på å undervise din egen koreografi både som «speil», men også med ryggen til deltakerne (altså kunne koreografien både på venstre og høyre ben).

Musikkbruk
Går man på convention opplever man ofte at instruktørene mot slutten av en time forteller oss at dersom vi liker musikken, kan vi sende en e-post og få tilsendt spillelisten. Jeg sier – gjør det! Å mikse spillelister til metodikk-timer er tidkrevende. Å mikse spillelister til blokkbygging er, ut fra min erfaring, enda mer krevende. Da jeg enda var student eksperimenterte jeg med miksing av musikk til blokkbygging. De siste 5 årene har jeg hatt instruktørjobben ved siden av fulltidsjobb som kontaktlærer. For at jeg selv skal kunne fortsette med å undervise har jeg, særlig de siste 2 årene, skjønt at jeg må senke kravene til meg selv. Et av kompromissene er at jeg kjøper beatmix-musikk til koreografitimene mine.

Trender
I 2017 kom gruppetrening inn på topp 10 i følge trening.no. Før dette lå gruppetrening nede på 20.plass i følge nettsiden til AFPT. Året etter, altså 2018, har gruppetrening kommet seg helt opp på en andre plass – med kun HIIT over seg. De siste to årene har gruppetrening holdt seg på pallen. Dette varmer mitt instruktørhjertet, og jeg vil takke alle dere som jobber med dette hver uke!

For å oppsummere – koreografitimer krever en del jobb, men GUD så morsomt det er å undervise disse timene!

Lykke til!

//Ina Anie Bårdsen

Kilder:

Abrahamsen, F., Arntzen, A., Haugen, R., & Thomsen, E. K. (2019). Personlig trener og gruppeinstruktør. En coachende tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget (kap. 12).

Treningstrender for 2017. Trening.no: https://www.trening.no/treningstips/treningstrendene-2017/

Topp 10 treningstrender for 2018. Afpt.no: https://www.afpt.no/fagstoff/topp-10-treningstrender-for-2018

Worldwide survey of fitness trends for 2019. Journals.lww.com: https://journals.lww.com/acsm-healthfitness/Fulltext/2018/11000/WORLDWIDE_SURVEY_OF_FITNESS_TRENDS_FOR_2019.6.aspx

Topp 10 treningstrender for 2020. Afpt.no: https://www.afpt.no/fagstoff/topp-20-treningstrender-for-2020